KULTURMINNE-TURER I ALVDAL

Husk, Vær oppmerksom og trå varsomt når du oppsøker kulturminnene!

Kulturstien langs Sivilla

Elva Sivilla har betydd mye for bosetting og aktivitet ved Strømmen. Det er ikke mange grender og småelver som har ei så spennende og innholdsrik historie. Historia er en viktig del av Strømmens identitet, historia gir viktig kunnskap og inspirasjon til nye tiltak. Derfor er kulturstien en naturlig del av Småsamfunnsprosjektet ved Strømmen.

Jutulhogget

Historien om Jutulhogget – Alvdal blir til Jutulhogget er en 2,4 km lang canyon som ligger på grensen mellom Alvdal og Rendalen, 20 kilometer sør for Alvdal sentrum. Jutulhogget ble formet under siste istid, for mer enn 10 000 år siden, da den bredemte sjøen Nedre Glomsjø brøt ut under isen og dannet et nytt løp østover gjennom løsere bergmasser. Før den tid var hele Nord-Østerdalen sjøbunn. Øvre Glomsjø strakte seg fra Åkrestrømmen og Atnaoset i sør, til Rugldalen i nord. Hele Alvdal lå altså under vann. Så brast demningen av is. Smeltevann fosset gjennom «hogget» fra Østerdalen og østover til i Rendalen. Flere hundre tusen kubikkmeter vann i sekundet gravde i den sprø sandsteinen, og skapte det som i dag er en av Nord-Europas største canyon, eller gjel. De stupbratte veggene i den vestre delen er over 100 meter høye, lenger øst er de på det høyeste med 240 meter. Bredden ved den øvre randen er fra 150 til 400-500 meter.

Kvernhuset ved Aursjøbekken

Ved Aursjøbekken står et Kvernhus med tømmerrenne. Huset er tatt ned og satt opp att flere ganger. Kvernhuset er tømret og en stokk er merka med årstallet 1842. Noe eldre tømmer er bevart, men en del av det nederste tømmeret, samt vassrenna og kvernkallen er av nyere dato. Dette ble laget som kopier av originalen. På andre siden av bekken lå ei oppgangssag, noe en kan finne rester av. Før maling måtte kornet tørkes i bastu. Det var det også i Aursjøbekken, og den sto litt nord for tunet. Anlegget er kommunalt eid.

Barals grav

Den indiske dikteren, professoren og filosofen Swami Sri Ananda Acharya er viden kjent som "Vismannen på Tronfjell", men lokalt i Nord-Østerdal mest kjent under navnet Baral. Han kom til Norge i desember 1914, og bosatte seg på ei seter på Tronsvangen i Alvdal i september 1917. Sri Ananda er gravlagt på Tron i en høyde på rundt 1 400 meter over havet, nedenfor Trontoppen og med utsikt mot Snøhetta og Savalen. Det er merket sti bort til graven fra Tronsvangen og Flattron. Figur 8.34: Barals grav. Foto: Kjell Barstad/ opplevalvdal.no Hans rike forfatterskap omfatter et trettitalls titler som spenner over et mangfold av temaet og sjangre. Her finner vi blant annet lyrikk, sanger, dramatikk, allegorier, faglitteratur som behandler filosofi og åndelighet, og en kokebok. Mest fremtredende er likevel hans idé om Fredsuniversitetet, som han hadde med seg fra India. Graven er et viktig kulturminne som vitner om Barals egen historie og livsreise, hans filosofiske tanker og møtet mellom ulike kulturer.

Gammelveien Nyeggen – Barkald

Tidligere kommunevei som går langs Glåma fra Kvebergsbrua og sørover mot Langodden gård og Kvistli. På denne strekningen er turveien restaurert og en fin sykkel og tursti. Veien gikk opprinnelig videre til Barkald. Flere steder går vegen langs jernbanen og en kan se en rekke kulturminner knyttet til den. Langs veien kan man blant annet se ei tømmerrenne. Når jernbanen ble åpnet i 1877 ble det bygd mange overganger for at skogeierne på den andre siden av jernbanen skulle få tømmeret sitt ned til Glåma for fløting. På et av stedene var det for bratt for en overgang og det ble bygget ei tømmerrenne gjennom jernbanefyllinga.

Lovise hytte, Plassen

Allerede i 1650-årene startet det Elvdalske Verk bergverksdrift både i Haustdalen og Baugsberget . Verket hadde på den tiden ei smeltehytte ved Sølna, på det stedet Lovise hytte etter hvert ble bygget. Driften gikk imidlertid dårlig, og ble lagt ned omkring 1685. I 1739 ble driften ved Bogsberget tatt opp igjen av Fådalsverket, men da ble malmen kjørt til Strøms hytte , og smeltet sammen med malmen fra Fådalsgruva. I 1740-åra ble det imidlertid funnet malm i Folldal. Funnet la grunnlaget for Frederiks Gaves Kobberverk, som fikk driftsprivilegier på forekomsten i 1748. Skogsressursene var små i Folldal, så Verket bygde samme året ei ny smeltehytte ved Sølna, på samme stedet som den gamle fra 1600-tallet. Denne fikk navnet Lovise hytte. Nikolai Hagerup var proviantskriver ved Frederiks Gaves Kobberverk og bodde på gården Øya, som også ble kalt Hagerupsøya, hvor flere bygg med tilknytning til gruvevirksomheten fortsatt står Driften ved smeltehytta skapte mye aktivitet i området, og i denne perioden var det Plassen som var sentrum i Alvdalsbygda. Gjelten gård på andre sida av Folla var skysstasjonen, og der har det vært gjestgiveri og landhandel.

Baugsberget gruver

I Baugsberget ble det funnet malm allerede i 1656, noe som la grunnlaget for oppstarten av gruvevirksomheten i Alvdal. I områdene på /rundt Baugsberget er det derfor en rekke spor etter gruvevirksomhet, flere av disse er en del av en skiltet kultursti i området. Her er det både gruveganger, tipper av berg, og traseen til den gamle taubanen. På denne tiden stod ei smeltehytte på Plassen, som tok imot malmen fra Baugsberget. Senere ble malm herfra også sendt til smeltehytte Strøms hytte ved Sivilla, før Lovise hytte på Plassen ble bygget i 1748

St. Knuts Gruve, Tron

I området vest for Tronsvangene, på sørsiden av Tron, er det en rekke kobberrike forekomster. Tronlifeltet, som det gjerne kalles, har forholdsvis kobberrik malm, og her har det vært drevet gruvedrift i perioder i hvert fall fra 1700-tallet og opp til aller først på 1900-tallet. Tronsli Gruvbolag ble stiftet av bønder i Alvdal i 1884 for å ta opp att gruvedrifta i området. Det ble aldri noen stor virksomhet, og de leide også delvis bort forekomstene til andre. Virksomheten i området ebba ut i 1910/-11. Gruver som er nevnt i Tronslifeltet er St. Knuts gruve, St. Thomas gruve, Klettgruva og Tjurrumyrgruva. St. Knuts gruve ligger i nedre gruveområde. Gruvene er i dag vannfylte. Tippene her er trolig rikere på kismineraler enn i øvre område siden grunnen nedenfor tippene er svartbrent av det sure avrenninga.

St Thomas gruve Tron

Ved St. Thomas gruve finnes det eneste byggverket som står igjen etter gruvedrifta i Tron-området. Det er et heistårn over ei ca. 60 meter dyp sjakt. I bunnen er det drevet ganger på ca. 20 meter (feltort) i tre retninger. Drifta her pågikk i siste del av 1880-årene av Tronsli Grubebolag, og av A/S St. Knut i 1907 og et par år fremover. Heistårnet ble restaurert i 1993.

Klettgruva

Klettgruva er en historisk kobbergruve i Alvdal, beliggende høyt oppe i Nordkletten på fjellet Tron. Den er en del av det såkalt Tronslifeltet, som omfatter flere gamle gruveforekomster fra 1700- og 1900-tallet. Malmen i Klettgruva inneholder svovelkis og kobberkis knyttet til grønnskifer i fjellet. Område ligger høyere oppe i terrenget enn de mer kjente stiene ved Tronsvangen. Stedet byr på en svært god utsikt over dalføret og bygda, og besøkes av lokale turlag som Alvdal Turforening.

Klæhølet

Klæhølet er navnet på ei berghule som ligger innunder Kvebergsberget på Alvdal. Her gjemte bøndene på Kveberg unna verdisaker, mat og utstyr for sultne og kalde svenske soldater på jakt etter proviant vinteren 1718. I hula er det hengt opp staurer på tvers. Her var det hengt klær, skinnfeller og spekeskinker. Bakteppet var store nordiske krig, eller rettere sagt en serie med kriger, i nord- og øst- Europa fra 1700 til 1721 hvor blant annet Sverige og Danmark-Norge var involvert. Fra om med 1709 ble Norge i større og større grad påvirket av disse konfliktene, og både i 1716 og 1718 ble Norge invadert av Karl XII. General Carl Gustaf Armfelt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Invasjonene fikk konsekvenser for den norske befolkningen gjennom blant annet økt skattetrykk og at mange unge menn måtte ut i militærtjeneste. For bygdene i Nord- Østerdalen viste konflikten seg også direkte gjennom trefninger blant annet på Øverby i Tylldalen desember 1718. I artikkelen «Dæ æ krig i Tylldala no!» i Årbok for Nord- Østerdalen 2018, er hendelsene på Øverby nærmere beskrevet. Her fortelles også historien om to ungjenter fra grenda som snek seg opp med klær til de norske styrkene som lå i skogen og frøs mens svenskene var på Øverby. Da det ble oppdaget av svenskene, måtte jentene flykte over til Alvdal, der de ramlet inn i en stue og utbrøt «dæ æ krig i Tylldala no!»

Husantunet

Husantunet ligger høyt og fritt på en terrasse sentralt i Alvdal. Bygningene er organisert som inntun og uttun, medbygninger knyttet til bolig og drift i hver sin ende av det langstrakte tunet. Denne tunordningen kalles totun, og var dominerende i NordØsterdalen fram til den ble avløst av firkanttunet rundt 1850. Det er i alt atten hus med hver sin funksjon. Husan har både sommerstue og vinterstue. Skikken med å ha et hus for sommer og et hus for vinteropphold holdt seg lenge i fjellbygdene i NordØsterdalen. Bebyggelsen ble fredet i 1941, og etter en langvarig restaurering ble Husantunet åpnet som museum i 1958

Grøtådalen gruver

En del av Grøtådalen er godt synlig når du kommer ned "Strupa" langs riksvei 30 fra Tynset til Tylldalen. Fra riksvei 30 går det en forholdsvis sterk sti opp i Grøtådalen der riksveien går i bru over Grøtåa. Dalen er på enkelte steder ganske trang og dramatisk. Her ble det drevet gruvedrift på første halvdel av 1800-tallet. Fortsatt er det synlige spor etter denne drifta: malmtipper, to gruveganger og grunnmurer etter bolighus og stall for hestene. Det ble utvunnet kopper-, svovel- og magnetkis. Malmen ble kjørt ned til Nordset helt nord i Tylldalen, derfra fraktet til Tynset og så til Alvdal eller Tolga for å smeltes.

Drifta ble nedlagt ca. 1850 da den ikke var lønnsom.
Etter dette ble det satt i gang prøvedrift flere steder i Tronden både på Alvdal- og Tylldalsida uten at det ble. Hvis du ikke er redd for melkesyre, kan du gå gjennom dalen og opp til Flattron.

Sognan og gamle Folldalsvei

I et spektakulært landskap ligger Sognan turområde med badeplass, kultursti og gapahuk. Her er det også gode muligheter for juvbading.

Sognan ligger mellom stein og bergvegger omringet av skog. Her har vannet mange nyanser av grønn, og er så klart at man kan se fiskene svømme. avhengig av strøm og flom kan man enkelte år finne små sandstrender. Sognan har også fasiliteter som gapahuk og bålplass. Framkommeligheten kan være noe krevende da du må krysse et jorde, og følge sti i skogen.

Forbi elvejuvet Sognan går gamle Folldalsvei. Veien ble bygget mellom 1860 og 1880, og var gjeldende vei fram til 1915 da den ble avløst av dagens fylkesvegtrasé mellom Alvdal og Folldal. Hele strekningen, fra Sole til Folløya, er 1,8 kilometer. I 2012 ble veien rustet opp og gjenåpnet. Veien er i dag et gammelt kulturminne, hvor Alvdals første søppelplass finner sted. Søppelplassen var i bruk fram til rundt 1967, og i dag ligger det blant annet gamle bilvrak igjen.

Hvordan komme seg til Sognan?

Fra Alvdal sentrum: Følg Riksveg 3 nordover forbi Cirkle K., og ta til venstre inn på Fylkesveg 29 mot Folldal og Hjerkinn. Følg så veien ca. 4-5 km forbi skilting mot Steivanglia. Fortsett 50 meter til du ser en parkeringsplass på venstre side. For å komme fra parkeringsplassen til Sognan, går du over jordet og inn på en sti på andre siden som fører deg ned til badeplassen. Estimert gåtid fra parkeringsplass er 5-10 min.